Sist oppdatert

Dramatisk kystlandskap på Island

Island er spekket med dramatiske landskap med vulkaner, lavafelt og fjellformasjoner, og deler av kystlinjen er heller intet unntak. På sørsiden av Snæfellsnes bryter de sorte, loddrette klippeveggene opp av sjøen og danner flotte kontraster mellom sjø, klipper og de gresskledde markene oppå. Klippene gir også gode hekkemuligheter for ulike sjøfugler, bl.a. Lundefugl, så det yrer av liv og røre.

Vestkysten av Island har røff og dramatisk natur

Det å stå på kanten av disse klippene og titte ned i den frådende sjøen gir en spennende følelse av å være i ett med denne dramatiske naturen. Jeg fikk ihvertfall litt gele i knærene og et snev av adrenalinkick av opplevelsen.

Kystlandskapet her på vestsiden av Island har oppstått som følge av konstante bølgeslag mot de størknede lavastrømmene. Den sorte lavaen er porøs og lar seg vaske bort litt etter litt i det værutsatte miljøet. Resultatet er en fryd for øyet – om man liker de voldsomme kontrastene.

Les også om vår roadtrip til Snæfellsnes, stedet hvor denne røffe kysten ligger lokalisert

Bratte klipper, gressområder, sort lava og frådende hav. Kontrastene er store her på vestkysten av Island. 

Pillarene i bakgrunnen kalles Londrangar og er vulkanens kjerne som står igjen etter at de mer porøse lagene har blitt slitt bort

Kjernen av vulkanene består av hardere materiale

Sjøen spiser seg innover lavafeltet og vasker bort litt og litt. De hardeste partiene er de som holder lengst mot sjøens herjinger. I bakgrunnen sees to høye lavapillarer som kalles Londrangar. Lavapillarene er rester av kjernen i en vulkan. Den består av mye hardere/tettere lava og har derfor stått mot sjøens herjinger. Tårnene er henholdsvis 75 og 61 meter høye og rager godt opp i landskapet.

Naturen som grobunn for myter og historier

Det dramatiske utseende på disse traktene har gitt grobunn for mange myter og historier om området. Blant annet har de gresskledde slettene mellom Londrangar og fjellet Svalthulfa aldri vært utnyttet til å lage høy av bøndene, da man mente at gresset der tilhørte de underjordiske som bodde i området. Når man vet at det finnes massevis av lavagrotter og tunneler under sletten er det ikke så vanskelig å forestille seg hvordan disse mytene har oppstått.

Londrangar kalles disse pillarene som står igjen som to søyler etter at den mer porøse lavaen har blitt slitt bort av sjø, salt og vær.