Øst i Egeerhavet like utenfor kysten av Tyrkia ligger Chios. Øyen er den femte største av de greske øyene og har omkring 51.000 innbyggere. Chios er ikke, og har ikke vært, avhengig av turisme i like stor grad som andre greske øyer. Man vil derfor kunne oppleve det genuine og ekte Hellas i større grad enn andre «turistifiserte» øyer. Man kommer også tett på lokalbefolkningen på andre vilkår enn som klassisk turist, men der eksisterer også flotte resortområder for dem som ønsker det.

For å komme deg til Chios kan du enten ankomme med ferge eller fly. Øyen har en stor havn plassert sentralt i Chios by og en liten flyplass kun en kort kjøretur unna. Her ankommer både charterfly og rutefly, så valgfriheten er stor.

                                                                                                          Artikkelen er skrevet etter et invitert opphold på Chios,
                                                                                                          i samarbeid med VisitGreece og Chios Tourism. 

Langada på Chios er bare en av utrolig mange sjarmerende landsbyer på øyen

Chios har en rik historie omkring eksport og sjøfart, og en av de kanskje mest unike produktene som i århundrer har vært eksportert fra Chios er Mastika – utvunnet sevje fra Mastik treet. Produksjonen er både tidkrevende, kunnskapskrevende og tuftet på godt, gammeldags håndtverk i alle ledd. Selv om tresorten er utbredt i hele middelhavsområdet er det kun på sørsiden av Chios at man klarer å utvinne sevjen, uvisst av hvilken grunn.

Mastiktrær før utvinningen av sevjen starter for sesongen

Trærene vokser naturlig vilt, men samles ofte i mer strukturerte områder for å forenkle utvinningen og for å produsere Mastika av beste kvalitet.

Når Mastika skal produserer må området rundt treet børstes rent for stener og skitt, og jorden dekkes så med et lag kalk. Deretter snittes treets stamme i flere høyder over en periode om våren, slik at sevjen renner ut og ned langs stammen. Sevjen tørker, faller ned og samler seg opp i et lag under treet. Rå-mastikken høstes vanligvis i august. Derretter starter et møysommelig arbeid med å rense den stivnede mastik-sevjen for hånd, bit for bit, før den kan benyttes i produksjon av likør, tyggis, brus, snacks, tannkrem, medisin m.m.

I Pyrgi fikk vi en innføring i hvordan Mastika produseres og en god oversikt over alle de ulike produktene sevjen tilsettes.

Smaken kan sies å ligne litt på furu og gir et veldig karakteristisk og friskt preg på de næringsmidler den tilsettes.

Mastika har vært svært ettertraktet fordi det sies å være godt for fordøyelsen og skal ha en antiseptisk virkning. Det har i århundrer vært en stor eksportvare for Chios, og det hevdes at Mastika også ble benyttet som betalingsmiddel under det Ottomanske riket. Produktet er merkebeskyttet på lik linje med andre områdespesifike produkter som Champagne, Parma-skinke etc.

Drink laget på Mastiklikør, lime, mynte og brus med Mastik-smak. Nyyyydelig og friskt!

Hvert år finner det sted en Mastika-festival på Chios. Her hylles Mastika som det viktige næringsmiddelet og inntekstkilden det er og har vært for øyen. Festivalen byr på mange interessante arrangementer over en periode om sommeren. Her finner du en liste over de ulike arrangementene som foregår nå i sommer.

Artikkelen er skrevet etter et invitert opphold på Chios, i samarbeid med VisitGreece og Chios Tourism. 

Følg Norske reiseblogger i sosiale medier: