Sist oppdatert

Norske naturopplevelser på egen rødliste

Norske naturopplevelser har fått en egen rødliste! På listen er det satt ned 10 norske naturopplevelser som flest nordmenn er redd for å miste. Målet med å sette disse på en egen rødliste er at gjennom en bevissthet om hva vi er glad i og vil ta vare på så håper man å kunne jobbe mer effektivt og målretter med hvordan man kan bevare disse opplevelsene for fremtiden. Initiativtakerne til opplevelsesrødlisten er Norsk Friluftsliv og miljøorganisasjonen WWF Verdens Naturfond, og du kan være med å rangere viktigheten av de 10 opplevelsene på listen.

Hva er en rødliste?

En rødliste er en oversikt over arter som er vurdert å ha en risiko for å kunne dø ut. Det finnes både nasjonale og internasjonale rødlister, og det er ikke nødvendigvis disse samsvarer. Dette er fordi noen arter kan være i ferd å dø ut i enkelte områder, men på et internasjonalt plan er de ikke i samme fare. Norges nasjonale rødliste er utgitt av Artsdatabanken og revideres hvert femte år, sist gang dette ble gjort var i 2015.

I Artsdatabanken finnes det nå to rødlister. Norsk rødliste for arter, det vil si arter som har risiko for å dø ut fra Norge, og Norsk rødliste for naturtyper, som vil si en liste over naturtyper som har risiko for å forsvinne fra Norge.

De tradisjonelle rødlistene er basert på vitenskapelige vurderinger i samarbeid med fageksperter. Den nye rødlisten over naturopplevelser er ikke utarbeidet av Artsdatabanken. Den er som nevnt et initiativ fra Norsk Friluftsliv og WWF, og er valgt ut av en uavhengig jury basert på tilbakemeldinger fra publikum.

De ti truede naturopplevelsene

De ti naturopplevelser på egen rødliste som juryen har plukket ut, er naturopplevelser vi gjerne tar for gitt nå, men som på en eller annen måte er truet av klimaendringer, utbygging, forurensing, søppel og andre ting som dramatisk forandrer naturen vår. De ti naturopplevelsene er:

Stillheten

Jeg elsker å gå i naturen og kun høre på naturens egne lyder. Når det drypper fra trærene, fuglene kvitrer, klukking fra en bekk og det suser i tretoppene er det som ren terapi. Stillheten ved å være ute i et øde landskap dekket av nysnø er også kanskje en av de få anledningene vi har til å oppleve total stillhet, om det da ikke blir brutt.

Stillheten i naturen er truet av menneskeskapte lyder. Motordur fra kjøretøy til lands, til vanns og i luften bryter stillheten. Snøscooterkjøring, helikoptertransport av skigåere og vannscootere i skjærgården er bare noen av elementene som truer stillheten. Også vårt eget behov for å alltid være tilgjengelig forstyrrer stillheten med lyder fra mobiltelefoner som bryter inn i naturopplevelsene. Bevaring av stillhet er ikke bare en bevaring av det musestille, men også å bevare de naturlige lydene i naturen. Det å kunne høre elvene klukke og fuglene kvitre uten menneskeskapt støy kan bli et knapphetsgode, og er absolutt verdt å ta vare på.

Intakt natur

Jeg vet faktisk ikke om jeg har gått i et område med Norsk urskog. De fleste av disse områdene ligger utilgjengelige til å er derfor ikke påvirket av menneskelig aktivitet. Århundrer med hogstaktivitet, beiting, vei- og hyttebygging har nesten utslettet urskogen, og urskog og biologisk mangfold blir stadig sjeldnere i Norge.

Villmarken har krympet kraftig i Norge, og idag står kun fragmenter igjen av områder frie for menneskelige inngrep. Tenkte du at Norge har mer enn nok villmark? Beklageligvis trues den lille fliken av urskog vi har igjen av en misforståelse om at vi har mer enn nok uberørt villmark i Norge. Faktisk er det kun rundt en halv prosent av Norsk skog som betegnes som urskog, og stadig trues den intakte naturen av hogst, beiting, seterdrift, vei- og hyttebygging. Denne lille fliken av Norsk urskog er virkelig noe å bevare for fremtiden. 

Bærplukking

Mange av mine beste sommerminner fra barndommen inneholder bærplukking. Fra det å plukke blåbær på strå i den lokale lille skogen mellom boligblokkene, til lange skogsturer på jakt etter å fylle bøtter med de søte, friske bærene. Eller det å finne tilbake til det hemmelige stedet med villjordbær som bare vi visste om, og fylle munnen med de knallrøde, små jordbærene. Selv molteplukking står sterkt som gode minner, selv om jeg faktisk ikke liker moltebær engang. Kombinasjonen av å få høste av det naturen gir oss, blandet med fantastiske naturopplevelser er kanskje det som gjør minnene så sterke og gode.

I Norge er det lange tradisjoner for bærplukking, men stadig færre benytter seg av denne muligheten. Tonnevis av blåbær råtner årlig i de norske skogene fordi ingen plukker dem, selv om etterspørselen etter bær er økende. Istedenfor å plukke bær selv kjøper vi dem i plastbeger fra butikkene, selv om egenplukkede bær smaker mye bedre. Når ikke kunnskapen om hvor de beste bærene er, når de er moden og hvordan de konserveres blir videreført til nye generasjoner, mister vi mye av vår historie og kultur som sankere. Ved å fokusere mer på denne tradisjonen og kulturarven kan vi også sette fokus på å gjeninnføre et mer tradisjonelt friluftsliv overfor nye generasjoner.

Aktiv jaktutøvelse

Jeg har aldri vært på jakt selv, men det betyr ikke at jeg ikke verdsetter den kunnskapen og rollen et levende og aktivt jegermiljø har. Jegerne representerer en bærekraftig forvaltning av naturressursene og innehar viktig lokalkunnskap om naturen og dyrelivet som fortjener å bevares for fremtidige generasjoner. Også mange norske mattradisjoner og kultur rundt konservering og utnyttelse av mat har forbindelse til tradisjonell jakt. 

Den kulturelle overleveringen av jakt- og viltkunnskap har blitt svekket, og selv om Norge idag har så mange som 500.000 registrerte jegere, kommer bare rundt en tredjedel seg ut på jakt. Noe av dette skyldes at jaktopplæringen er formalisert, mens det tidligere gikk mellom generasjoner, og at den naturlige veien inn til jaktlag dermed er svekket. Andre elementer er en generell nedgang i aktivitetsnivå hos den yngre generasjon, at den økende urbaniseringen svekker båndene til høstingsaktiviteter som jakt, og at forståelsen for jegernes rolle i naturforvaltning er svekket. Mister vi et aktivt jegermiljø kan det føre til ubalanse i naturen og overrepresentasjon av enkelte arter med påfølgende matmangel og sykdommer blant disse. I tillegg står vi også i fare for å miste tilgangen på råvarer som gjenspeiler noen av våre tradisjonelle matretter som vi er stolte av å kunne servere. Bevaring av aktiv jaktutøvelse vil dermed kunne bidra til både å bevare balansen i naturen og sørge for å bevare mattradisjoner og kulturarv. 

Fritt rennede vann

Vann smaker best direkte fra den klukkende bekken som kommer nedover fjellsiden når man er på tur. Og vi tenker alltid på det som friskt, rent og kaldt, og helt uten unødvendige tilsetningsstoffer og forurensning. Her er det naturens egne og helsebringende mineraler som nytes, ihvertfall tilsynelatende.

I Norge tar vi det som en selvfølge å kunne bade i innsjøer og drikke vann rett fra bekker og elver. Stadig kraftutbygging som legger elvene våre i rør, og sterk regulering av vassdragene, fører til mindre vann i frie elver og bekker. Dette forringer både naturopplevelsen og vannkvaliteten. Forurensning fra avløp gjør vannet lite egnet til både bading og drikking, og endring i vanntilgangen langs elvene berører det biologiske mangfoldet. Derfor bør vi jobbe hardt for å hindre at fritt, rennende vann blir enda mer utilgjengelig i naturen.

Hundremeterskogen

Jeg husker ennå hvordan det er å falle ned fra toppen av et tre. Inni hjernen tar det mye lenger tid enn det gjør i virkeligheten, og du vet at det kommer til å gjøre vondt når du treffer greinene under deg og til slutt når bakken. Noen få blåmerker i ny og ne kunne likevel ikke ta fra meg gleden av å bruke naturen som lekeplass. I min lille hundremeterskog klatret vi i trærene, vi utforsket maurtuene og vi plukket både bær og blomster som vi tok med hjem som gave til mor og far. Vi bygget hytter, gjemte skatter og lekte indianer og cowboy mellom trær og busker. Fysisk aktivitet, kroppskontroll og mestring var noe som kom naturlig ved det å være ute.

Når byene fortettes forsvinner de små skogholtene og nærskogene som er så viktig for vår psykiske og fysiske helse. Små lufteturer innimellom andre daglige gjøremål blir til en naturopplevelse, og naturkunnskap kan læres mellom generasjoner. Kun 20-30% av de grønne områdene som fantes i byer og tettstedr på 50-tallet gjenstår idag. Mange har blitt erstattet med boligbygging og asfalt. For å sikre gode rekreasjonsmuligheter bør hundremeterskoger og sammenhengende turstier prioriteres i by- og arealplanleggingen fremover.

Vinteren

Var det mye mer snø over en lengre periode når vi var små, i forhold til dagens vintre? Noen ganger lurer hukommelen oss til å huske feil. Et par uker med strålende vintervær iløpet av en sesong kan etter noen år tenkes tilbake på som en ekstremt bra, snøfull og lang vinter. Vi utelater rett og slett de dårlige værdagene fra hukommelsen. Dessverre er det ikke bare hukommelsen det er noe i veien med når vi nå opplever at det er mindre snø i Norge for tiden.

Stadig større områder i Norge har ikke et stabilt vinterklima med snø, og vinteren slik vi kjenner den er i ferd med å bli et knapphetsgode. Global oppvarming har fått store konsekvenser for naturen allerede, og selv om mangelen på snø ikke er den mest alvorlige konsekvensen, er det viktig for mange.

Bråkete fuglefjell

Jeg setter pris på stillheten men også på de naturlige lydene i naturen. Kommer du tett på et fuglefjell kan noen ganger støyen nesten bli for mye, men alternativet med stille fuglefjell er derimot en katastrofe. Det vitner om at fuglene forsvinner litt etter litt, og til slutt dør ut for aldri å returnere.

Bråkete fuglefjell vitner om et sunt hav og en sunn kyst, men sjøfuglebestanden i Norge går nedover i en rasende fart. Mangel på mat på grunn av overfiske er en av årsakene til at fuglebestanden reduseres, mens plast er det andre store miljøproblemet som har direkte påvirkning. Ved å fokusere på å ta vare på bråkete fuglefjell, må vi arbeide i flere retninger, hvor alle vil bidra til et bedre og sunnere miljø for mer enn sjøfuglene.

Stjernehimmelen

Jeg husker fremdeles den overhveldende følelsen av å være mikroskopisk liten i det uendelig store universet vi er en del av. Tankene kom hver gang vi lå i mørket under stjernehimmelen og telte satelitter som krysset over oss, lokaliserte stjernebildene og nøt det lysende teppet av stjerner som utgjorde melkeveien. Vi filosoferte og tenkte, lurte på om det var liv på andre planeter der ute og om noen kunne se vår egen sol som en liten stjerne fra sin planet. Noen ganger, når nordlyset bestemte seg for å vise seg frem, ble vi mer enn overhveldet og kunne ligge i snøen i timesvis og se på undrholdningen. Vi visste hvor vi skulle gå for å ha det helt mørk, bort fra alle gatelysene og lys fra hus og bygninger som omringet oss på alle kanter.

Stadig økende lysforurensing truer det frie utsynet til den enorme stjernehimmelen, og to tredjedeler av norges befolkning bor slik at de ikke kan se melkeveien. Overgangen til LED teknologi har ført med seg et hvitere lys enn tidligere, noe som har bidratt til å øke problemet. Mennesket har alltid kjempet mot mørket, men nå er det kanskje nok lys? I Norge har vi idag ingen lov som begrenser lysforurensning.

Kulturlandskap

Mange av stiene vi fulgte oppover fjellsiden for bare noen tiår siden er idag gjengrodde og nesten ikke muli gå finne igjen. Utkikkspunktene er borte, inntyllet i kratt og skog, og småelvene er det ikke lenger mulig komme til for å fiske i på grunn av tette vekster langs hele bredden. Landskapet forandrer seg utrolig fort og er enkelte steder ikke å kjenne igjen etter kun få år.

Kulturlandskapet er landskap som vitner om menneskets samspill med naturen, og mange av de mest verdsatte, men også mest truede, naturopplevelsene er knyttet til kulturlandskapet. På grunn av endringer i jordbruk og matproduksjonen med nedleggelse av gårder, færre beitedyr i landskapet og slutt på aktiv sæterdrift gror landskapet igjen, og vi mister betydningsfulle landskapstyper. Med gjengroing står vi også i fare for å miste naturlige arter og naturtyper, mens fremmede arter kan etablere seg.

Hvilke naturopplevelser er du mest redd for å miste, og hvilke tiltak kan du bidra med for å bevare dem? Sammen kan vi sette fokus på, og bidra til å bevare, vår sårbare natur, det naturlige mangfoldet i den og dermed også sikre utallige uforglemmelige naturopplevelser for kommende generasjoner!

Vil du bidra til å rangere denne listen av naturopplevelser på egen rødliste? Du kan stemme på din favoritt på rødlisten her.