I varmluftsballong over Serengeti

Idet solen stiger opp over horisonten og farger Serengetis stepper i et vell av varme toner svever vi rolig og stille med vinden like over tretoppene. Under oss går de ville og nådeløse morgenritualene sin vante gang. Jeg er med på min aller første tur med varmluftsballong og omgivelsene kunne ikke vært mer perfekte.

Helt fra jeg stod opp klokken 4 om natten i min villa på Four Seasons Safari Lodge Serengeti har jeg hatt en spent stemning i kroppen. Natten er rovdyrenes domene og kampen for overlevelse foregår ofte i mørket. Nå skal vi ut og gå i omgivelsene. Vi blir assistert av to lokale massaier kledd i tradisjonelle drakter for å komme oss til hotellets hovedbygning. Vi spaserer i mørket på de oppbygde gangstiene i tre på eiendommen. Maasaiene er utstyrt med lommelykt og en kjepp hver, intet våpen eller andre gjenstander som er egnet for å forsvare seg mot eventuelle rovdyrangrep. De lyser mot busker og trær for å dobbeltsjekke at kysten er klar mens vi går, og peker ut for oss en gjeng bavianer som sitter på klippene like over en av bygningene. Vi hilser på flere vakter som patruljerer eiendommen og sørger for at uønskede “gjester” ikke kommer for nær. Det er spennende og føles vilt men samtidig føler vi oss trygge, Maasaiene har generasjoner på generasjoner med erfaring fra Serengeti og dyrene som holder til her.

Fremme ved hovedbygningen blir vi møtt av sjåføren vår og han viser oss til jeepen som skal ta oss til startstedet for ballongferden med Serengeti Balloon Safaris. Jeg har med meg en pappkopp med kaffe for å forsøke å våkne litt men humpete grusveier gjør det nesten umulig å få i seg en eneste slurk uten å søle. Vi kjører forbi lysende øyne i buskene og store skygger på steppene og fantaserer om hvilke dyr det kan ha vært mens vi beveger oss gjennom det mørklagte landskapet. En hyene løper plutselig frem foran bilen, blir fanget i frontlysene men løper langsetter veien foran oss. Vi setter ned farten og kjører sakte mens hyenen fortsetter å løpe. Det virker som den er ute av stand til å forlate lysstripen lyktene lager. Etter en lang stund åpner veien seg litt opp og vi klarer å legge oss ut på siden og kjøre forbi den litt slitne åtseleteren.

Vel fremme ved ballongene har grålysningen akkurat startet. Vi ser mer konturer i horisonten og landskapet kommer sakte men sikkert til syne. Ballongteamet holder på å klargjøre de to varmlufts ballongene som skal opp og sveve, og vi hører snart duren av viftene som sakte men sikkert fyller ballongene med varmluft.  

Sikkerhet er viktig når man skal opp i en svevende ballong og vi får en grundig sikkerhetsgjennomgang om hvordan vi skal forholde oss i kurven. Selv om alle blir utstyrt med sele som skal forhindre at noen kan falle ut er det ikke lov å stå på benkene eller sitte på kanten av kurven. En ting er at man kan skade seg om man faller ut, en annen ting er at om man faller ut over det ville Serengeti er sjansene for å klare seg ganske begrenset, uavhengig av fallet.  

Når ballongene er nesten fylt opp er det tid for gjestene å ta plass i kurven. Vi får tildelt plasser og må klatre inn i kurven mens den ligger på siden, finne sitteplassen og feste beltet. Når alle er oppi reises kurven opp ved hjelp av kraften fra ballongen, som stadig blir større og større, og fylles nå også med varm luft ved hjelp av flammer som lyser opp landskapet.  

Vi tar av! Ballongen svever sakte men sikkert oppover mens solen er på vei over horisonten og farger himmelen oransje og rosa. Serengeti begynner å fremstå i varme sand og jordfarger og lange, myke skygger strekker seg fra trær og busker utover steppene. Det føles helt uvirkelig men samtidig har vi alle sansene så skjerpet at vi er fullt tilstede. Vi suger inn hvert eneste inntrykk, foreviger det gjennom både video og bilder men sørger samtidig for å også bare være tilstede og nyte øyeblikket. Dette er en «once in a lifetime» opplevelse og alle vet det. Vi vil ikke gå glipp av et eneste sekund.  

Selv om ballongene er et “fremmedelement” i denne ville naturen  glir de liksom fint inn omgivelsene. Ballongens farger er valgt med omhu og de duse tonene av savannegrønn og kaki gjør dem mindre skremmende for dyrene som bor her.  Vi svever høyt over bakken og observerer plutselig 3 løver som sniker seg innpå to gnuer som går og beiter i det høye gresset i morgensolen. Gnuene aner at noe er på gang og en plutselig bevegelse eller lyd skremmer dem opp og de setter av gårde, bort fra løvene. Løvene gjør et forsøk på ta dem igjen og sirkle dem inn igjen, men lykkes ikke denne gangen. De tusler videre for å finne et nytt bytte til frokost denne morgenen.

Ballongen beveger seg litt nærmere bakken og vi stryker tretoppene med kurven vi står i til latter og små hvin fra noen av passasjerene. Vi passerer tett over flere vannhull som er bebodd av store mengder flodhester og kan observere på nært hold hvordan de kjemper om den beste plassen og klumper seg sammen i vannet. Noen steder har de gått opp på land og vagger av sted langs elvebredden. De store gjespene blotter mektige gap med skarpe tenner, og en liten flokk flodhester tester ut styrken seg imellom i et aldri så lite basketak. Vi hører tidvis plasking fra vannet men det er bemerkelsesverdig stille og fredfullt, i hvert fall tilsynelatende.  

I det fjerne observerer vi en gruppe giraffer som nyter frokosten og spiser friske grønne skudd fra toppen av trærne, mens en flokk med gaseller springer elegant over markene like ved. I toppen av ett tre sitter en stor gribb og speider etter et kadaver han kan spise på og bryr seg lite om bavianene som klatrer på en liten klippe i nærheten.  

Vi svever videre, det er stille og rolig og de eneste lydene som høres er klikk fra kamera og susingen fra flammene som settes på nå og da for å produsere varmluften til ballongen, og får den til å holde ønsket høyde. Alle snakker lavmælt og rolig, ingen vil ødelegge den spesielle stemningen som er i ballongen denne morgenen. Ballongpiloten speider etter dyr og fugler og peker ut retningen vi bør se mot om vi vil observere de ulike artene. Vi observerer også følgebilene i det fjerne der de tar seg frem på tørre grusveier og en støvsky stiger opp fra bakken i en lang stripe og oppløses gradvis.

Etter litt over en time er ferden over. Piloten har sett seg ut en bra landingsplass og styrer forsiktig ballongen ned mot steppene. Vi lander mykt og rolig i det høye gresset og ballongen tømmes litt eller litt for varmluft og daler ned mot bakken som et stort teppe som brer seg ut over markene. Vi kan alle klatre ut av kurven som har fraktet oss med tidenes panoramautsikt over Serengeti og det ville dyrelivet. Alle smiler og takker ballongpiloten. Det er tid for selfies og billedtaking ved kurven.

Når alle er ferdig med foto er det klart for felles champagne. Vi blir fortalt at dette er en gammel tradisjon som stammer tilbake til 1780-årene i Frankrike når man først startet å fly med varmlufts ballonger. Vår champagnevert forklarer at bøndene i Frankrike ikke satt så veldig stor pris på at aristokratene landet ballongene på markene deres, og at de tilbød champagne til bøndene som fredsoffer og plaster på såret. Han sier at dette er en av de gamle varmlufts ballong tradisjonene de syns det er viktig å videreføre, både fordi skikken har eksistert i lang tid, men også for å samle alle som har vært med på turen for å utveksle erfaringer og tanker og feire en vellykket ballongturChampagnekorkene sprettes og vi blir alle utstyrt med et glass sprudlende drikke før vi hever glasset og skåler.  

Opplevelsen er heldigvis ikke over etter at champagneglassene er tømt. Vi fraktes videre i jeepene til siste stoppested denne morgenen. Det er duket for frokost i det grønne. Under et stort tre er det dekket opp to langbord og ved et portabelt kjøkken stekes og kokes det. Vi blir geleidet mot frokostområdet og står på rekke for å få vasket hendene med velduftende såpe og varmt vann som helles fra store mugger. Her er ingenting overlatt til tilfeldighetene. Selv toalett har de tenkt på, og bak to skjermbrett er det satt opp toaletter som kan benyttes mens man nyter utsikten mot de åpne steppene. Utrolig sjarmerende og samtidig litt skremmende. Hvem vet hva som kan gjemme seg i det høye gresset like ved?!  

Til bords serveres det mer champagne, varme rundstykker, te, kaffe og en frokosttallerken bestående av eggerøre, bønner i tomatsaus, stekte poteter, pølser, tomat og bacon. Vi spiser, skåler og konverserer med de andre opplevelseshungrige gjestene om hvor de kommer fra og hvor reisen går videre. Vi gjenopplever morgenens mange inntrykk og deler opplevelsene fra ballongferden mens solen stiger stadig høyere på himmelen. Vår varmlufts ballong opplevelse med Serengeti Balloon Safari går ubønnhørlig mot slutten og vi vet at dette er en av de opplevelse vi vil huske for all tid.

For en morgen! For en opplevelse!