Mastika – et gresk naturprodukt fra Chios

av | Matkultur, Matopplevelser

Mastika – et gresk naturprodukt fra Chios

Øst i Egeerhavet like utenfor kysten av Tyrkia ligger den greske øyen Chios. Øyen er den femte største av de greske øyene og har omkring 51.000 innbyggere. Chios er ikke, og har ikke vært, avhengig av turisme i like stor grad som andre greske øyer. Man vil derfor kunne oppleve det genuine og ekte Hellas i større grad enn andre «turistifiserte» øyer. Man kommer også tett på lokalbefolkningen på andre vilkår enn som klassisk turist, men der eksisterer også flotte resortområder for dem som ønsker det. På Chios utvinnes det et unikt naturprodukt kalt Mastika. Mastika har en veldig karakteristisk smak og benyttes som tilsetning i ulike matvarer.

Promosamarbeid 

Hva er Mastika?

Mastika er sevje som utvinnes fra Mastiktreet. Tresorten er utbredt i hele middelhavsområdet, men det er kun på sørsiden av Chios at man klarer å utvinne den spesielle sevjen, uvisst av hvilken grunn. Utvinningen av Mastika har foregått i over 2500 år, og er både tidkrevende, kunnskapskrevende og tuftet på godt, gammeldags håndtverk i alle ledd.

Hvordan utvinnes Mastika fra Mastiktrærene?

Mastiktrærene vokser naturlig vilt, men produsentene samler dem ofte i mer strukturerte områder for å forenkle utvinningen, og for å kunne produsere Mastika av beste kvalitet.

Når Mastika skal utvinnes må området rundt hvert av trærene børstes rent for stener og skitt, og jorden dekkes så til med et lag kalk. Deretter snittes treets stamme i flere høyder over en tidsperiode mellom juni og august, slik at sevjen renner ut og danner en dråpe langs stammen. Snittingen foregår hver 4-5 dag i denne perioden, og derettet tar det 15-20 dager for sevjen å størkne og falle ned på bakken. Dråpene samler seg opp i et lag under treet og blir liggende på kalken under treet til produsentene høster dem, vanligvis i august/september.

Dråpene som høstes kalles for rå-mastikk, og benyttes ikke slik den er. Etter høstingen starter nemlig det møysommelig arbeidet med å rense den stivnede mastik-sevjen for sand og rusk. Dette gjøres for hånd, bit for bit. Den ferdig renskede Mastikken kan så benyttes i matvareproduksjon.  I tillegg til Mastik sevjen utvinnes det også Mastik olje.

Når jeg besøkte Chios var ikke Mastika sesongen igang ennå, så jeg fikk dessverre ikke sett trærene med dråper på, men kun vandret i områdene med trærene før de ble preparert for sesongen.

Les også: Pyrgi – den dekorerte byen på Chios

Mastikas betydning for øyen Chios

Chios rike historie omkring eksport og sjøfart har Mastika som handelsvare stått sentralt. Den ble benyttet av både keisere, hærførere og sultaner som tilsetning i mat og drikke, og var kjent som luksusvare langs handelsrutene. Det hevdes også at Mastika ble benyttet som betalingsmiddel under det Ottomanske riket, og var verdt sin vekt i gull.

Idag finnes det 24 Mastikalandsbyer på Chios, og produksjonen av den dyrebare sevjen sysselsetter mange på øyen. Alle produsentene er tilknyttet, og blir kontrollert av, kooperativet Chios Gum Mastic Growers Association som har eksklusiv rett på å representere mastikaprodusentene i Hellas og verden forøvrig. 

Mastiktrær før utvinningen av sevjen starter for sesongen

 

I Pyrgi fikk vi en innføring i hvordan Mastika produseres og en god oversikt over alle de ulike produktene sevjen tilsettes.

Hvordan smaker Mastika?

Smaken på Mastika kan sies å ligne litt på furu, og gir et veldig karakteristisk og friskt preg på de næringsmidler den tilsettes. Jo mer konsentrert Mastikaen er, jo mer karakter fremkommer, men selv med bare en liten andel Mastika i et produkt vil du kjenne igjen den karakteristiske smaken, om du er kjent med den. På grunn av det begrensede området Mastika kan utvinnes fra, den tidkrevende produksjonstiden og det utstrakte behovet for manuelt arbeid i utvinningen, er Mastika forholdsvis kostbar. Man kan dermed også finne annen sevje fra blant annet furu og madeltre som en «erstatning» for den ekte Mastika enkelte steder, uten at den fulle smaken kan erstattes.

Hva brukes Mastika til?

Mastika benyttes som smakstilsetning i mat og drikkevarer i middelhavslandene og midtøsten, og det finnes nesten ikke grenser for hvilke produkter den kan tilsettes. Det første bruksområdet for den utvunne sevjen var som nevnt tyggegummi, både for å bedre munnhygienen og som en munnfrisker. Romerske keisere benyttet blant annet Mastika som tilsetning i den spesielle krydrede festvinen Conditum Paradoxum, sammen med honning, pepper og egg.

Mange steder rundt middelhavet benyttes Mastika idag som tilsetning i desserter, kaker og godterier, og for mer industriell produksjon benyttes den som smakstilsetning i likør, tyggis, brus, snacks, tannkrem og medisin. Drinker laget med Mastika likør er en av mine absolutt favoritter på reiser i Hellas, så se gjerne etter dette i drinkmenyen. Finner du den ikke på menyen er det bare å spørre betjeningen. Prøv gjerne også tyggisen og brusen som du finner i vanlige dagligvarebutikker

Mastika er en merkebeskyttet PDO-matvare med (Protected Designation of Origin), på lik linje med andre områdespesifike produkter som for eksempel Champagne og Parma-skinke.

Les også: En guide til gresk mat og matkultur

Helsemessige effekter ved bruk av Mastika

Mastika har vært svært ettertraktet fordi det sies å være godt for fordøyelsen og skal ha en antiseptisk virkning. Dets antiseptiske virkning stemmer godt over ens med at sevjen opprinnelig ble benyttet som tyggegummi, og sørget ikke bare for frisk pust, men også bedret munnhygiene, mindre bakterier i munnhulen og dermed en beskyttelse mot hull i tennene. I India og Persia i middelalderen ble sevjen også benyttet til å fylle i hull i tennene.

Mastika ble også i tidligere tider benyttet mot slangebitt, bronkitt og mageproblemer, og var lenge også benyttet som tilsetning i plaster. Nyere studier har også vist at jevnlig bruk av Mastika kan senke kolesterolnivået og noen funn viser at Mastika kan hjelpe i behandlingen av noen typer magesår, ved at den dreper bakteriene som forårsaker dette. Mastika olje benyttes også som tilsetning i kremer mot ulike hudproblemer og hudsykdommer, så det er virkelig et produkt med mange ulike helsemessige gevinster og bruksområder.  

Drink laget på Mastiklikør, lime, mynte og brus med Mastik-smak. Nyyyydelig og friskt!

Museum og årlig Mastika-festival på Chios

Vil du lære mer om Mastika, historien, kultiveringen og hva det brukes til idag, kan du besøke Mastika museet som ligger i Rachi på Chios. Hvert år finner det også sted en Mastika-festival på Chios. Her hylles Mastika som det viktige næringsmiddelet og inntekstkilden det er og har vært for øyen. Festivalen byr på mange interessante arrangementer over en periode om sommeren.

Reise til Chios

For å komme deg til Chios kan du enten ankomme med ferge eller fly. Øyen har en stor havn plassert sentralt i Chios by og en liten flyplass kun en kort kjøretur unna. Her ankommer både charterfly direkte fra mange ulike destinasjoner men du kan også ankomme med rutefly fra Athen, så valgfriheten er stor.

Les også: Øyhopping i Hellas i sommer? 

 

Artikkelen er skrevet etter et invitert opphold på Chios, i samarbeid med VisitGreece og Chios Tourism.

Annonse

Relaterte innlegg

Janicke Hansen

Janicke Hansen

Skribent og fotograf

Janicke Hansen er skaperen av adventure reisebloggen "Let's get lost" og startet bloggen i 2011 (opprinnelig "Norske reiseblogger") Hun driver idag sitt eget konsulentfirma med fokus på destinasjonsmarkedsføring, digital historiefortelling og innholdsproduksjon, og samarbeider med mange internasjonale og norske destinasjoner og reiserelaterte merkevarer. Janicke er internasjonal foredragsholder og reiser verden rundt for å dele sin erfaring. Hun startet, og driver, det Nordiske influenserbyrå og nettverket NordicTB.com sammen med en god kollega i Sverige, og er partner i Nettferd.no. Janicke var tidligere President i det internasjonale reisebloggernettverket "Professional Travel Bloggers Association" (PTBA)